Æ visste straks at æ skulle melde kjøkkenet våres på konkurransen da æ oppdaga annonsen for den nån daga før oppstarten 14. september.
Som første deltager i konkurransen, la vi inn bilda av gjønnagangskjøkkenet vårres på Lefdal si konkurransesia den 13. september, og delte stemmelinken på Fjesboka med følgende kommentar:
Det va den spede begynnelse på det som idag har passert 10 000 stæmma.
Om morran, når æ har drukke dagens første kaffekopp forran den gamle, gode bærbaren vårres, har det ofta måtta trilla nån tåra fordi æ har vært så rørt.
Engasjementet som sakte men sikkert har omslutta oss, løfta oss opp og bært oss fram i ei tøff tid, har varma oss enormt og skapt litt liv og røre rund oss.
Vi e veldi rørt over den uventa store oppsluttninga vi har fådd i Lefdal sin konkurranse om kæm som har Norges styggeste kjøkken. Vi visste at vi nok kunne ha sjansa, sia kjøkkenet ikkje akkurat e i sitt ess.
Men dettan - alle disse stæmman - e mye større førr oss enn et nytt kjøkken, det skal dokker vite.
Og sånn har det egentlig vorre sia 27. august i fjor - vi har hadd den mest fantastiske heiagjeng som har bært og bedd, klappa oss framover og etterkvært trøsta og grått med oss i fortvilelse og sorg.
Og det va kanskje litt godt at heiagjengen heime i Nord-Norge og her heime i Vågå fikk nokka positivt å samle sæ om.
Vi takke dokker førr det - alle venna, familie - alle fremmede venna som vi aldri har møtt - dokker har styrka oss, støtta oss og vist oss nærhet i den gontaste (god/ond) tida i vårres liv <3
Og vi skulle så gjerna ikkje "fortjent" dette løftet, alle disse stæmman, dettan som kanskje kan bli kjøkken ifra Lefdal, så mye som mange av dokker har ytra at vi gjør. Nokka dokker også vet.
Så - uansett kossn det skulle gå når juryen no tar over det som har vorre dokkers "jobb" i halvanna måne - ska dokker vite dettan:
Vi e så takknemlig førr at dokker e her, støtte oss, trøste oss, får oss tell å flire - hjelpe oss i kværdagen på aille de ulike måtan dokker gjør. Uten hadde livet føltes mykkje mørkere, så :
